Toledo
Toledo var min svenske halvblods som jeg kjøpte sommeren 1999. Han var da 19 år gammel..1,68 var han i mannkehøyde, men føltes større da han var en massiv hest med mye steg.. Toledo var en gentlemann av en hest, og en skikkelig læremester. Han ga ingenting gratis. Man måtte ri riktig og jobbe selv for at han skulle bevege seg riktig. Han var stødigheten selv og ikke redd for noen ting.. Forrige eier hadde brukt han til marathon kjøring, og han hadde også blitt leid inn av politiet i Oslo og kjørt turistene om sommeren.. Hun jeg kjøpte han av hadde brukt han til sprang, og han var visst en fantastisk spranghest.. Jeg hadde mye kontakt med hans første eier (han som drev med kjøring) og han var bla med meg på kjørekurs med Toledo.. Toledo var en fantasktisk hest på alle måter, og det var kjempetrist å måtte sende han fra meg da jeg ble alenemor og ikke hadde tid til han lenger. .Toledo fikk et fantastisk godt hjem som privathest på en rideskole i Fredrikstad, og levde lykkelig der til han ble 23 år gammel og måtte avlives av organsvikt. Da hadde eierene prøvd ALT for gutten vår og fått anbefaling fra flere veterinærer om å la han slippe.. Men 23 år for en slik stor hest er alikvel en god alder
Toledo 19 år på NM i Voltige i 1999.. Toledo er her 19 år gammel.
Toledo 20 år gammel på voltigestevne..
Toledo 22 år gammel. Er å besøker han i Fredrikstad
Iran Dollar's
Iran var min første hest, som jeg fikk da jeg var 18 år gammel. Jeg hentet han i Kongsberg og hadde han på helfor. Planen var å kjøpe han etterhvert.. Da jeg overtok Iran var han en lang, kantede hest som ikke kunne all verden. Gammel "traver" som han var.. Ikke travtrent så mye, men hadde vel bare blitt brukt som turhest uten å måtte jobbes så mye inn i former.. Etter et års terping, bøying og oppmyking gikk han fra å ikke kunne galoppskjenkel ordentlig til å fatte gallopp fra holdt! Flink gutt :D Iran var en trygg og god hest. Han var liten og på grensa til å være ponny (han var 1,48 mener jeg) Og med kortklippet stå man så han mere ut som en en liten sportshest fremfor den traveren han var.. Iran måtte desverre sendes hjem igjen til eieren da jeg ble gravid året etter og ikke hadde mulighet til å ri han selv lenger....
Poseidon
Poseidon, mitt gullhjerte, lille klumpen min.. .... Poseidon var min lille bichon frise som jeg fikk av onkelen min da jeg var 15 år. Han var etter min onkels hunder, og jeg plukket han ut da han var 2 dager gammel.. Poseidon var min bestevenn i mange, mange år.. Der jeg var, var Poseidon med. Han satt i sykkelkurven støtt.. Vi trente lydighet og agility. Konkurrerte gjorde vi også. Og jeg vet ikke hvor mange rideturer han var med på... Poseidon ruslet til de evige jaktmarker nærmere 11 år gammel.. Savnet etter deg er stort gamle venn :(
Frida
Frida, eller Avrafaste's Brie, var en nydelig hovawart tispe. Jeg fikk henne hjem som 8 uker gammel valp og hadde store planer for henne.. Frida utviklet seg til å bli en vakker og utrolig lydig hund. Hun elsket all slags form for trening, og hun lærte i en rasende fart... Vi trente mest lydighet, men vi prøvde oss også på diverse bruks grener.. Bikkja lærte så fort at jeg til slutt følte meg helt tom for kunnskap og ideer.. hehe.. Frida ble desverre opplassert 5 år gammel da min yngste sønn ble født.. Hun var ikke lenger fornøyd med tilværelsen og ble kjempestresset av å ikke bli brukt like mye som hun var vant med. Bare vi reiste oss opp for å gå på toalettet begynte hun å pipe å gå til døra.. Vi fant da ut at det beste for Frida var å få bo et annet sted hvor hun kom til å bli brukt. .Frida bor i dag i Arendal hos to voksne mennesker som jobber i røde kors, og som har planer om å utvikle henne slik at hun kan bruker i jobbsammenheng..
